EVO’s mest langreiste spillejobb ever!

Først trodde vi det var fullstendig skivebom da dem ringte!

Utpå vårparten ringte det ei dame med vestlanddialekt og lurte på om vi kunne komme å spille til dans på Værlandet. Værlandet??? Det stedet hørtes absolutt ikke kjent ut, så jeg spurte «Hvor er dette?». Hu forklarte litt nærmere, og jeg tenkte.. hu veit nok ikke hvor vi holder til. Men jo da! Hu visste godt at EVO holdt til på Østlandet!

Vi begynte å snakke litt mer detaljer, som f.eks. PRIS! For ved første sjekk på Google Maps så ville det ta ca. 10.5t å reise dit. Værlandet ligger nordvest for Bergen, langt langt uti havet. Vi ble enige om pris og betingelser, og tenkte dette må bli «Business & pleasure». Vi tok det som en bitteliten ferietur med innlagt jobb. Dette er ikke en spillejobb som går i pluss. Alle i duoen var kjempespent og gledet seg til å reise. EVO liker som kjent å farte litt.

Halve EVO, dvs. undertegnede med dame, var først ut. Mye utstyr måtte med med. Vanligvis så er kassebilen fylt til randen. Da er det nesten ikke plass til et par ekstra sko. Og slettes ikke plass til kofferter!
En del av lasten måtte fordeles på Hannes bil.

Kjølebag med niste ble pakket, og torsdag morgen reiste halve duoen ut av Aurskog i retning Sogn. Første overnatting ble på nydelige Leikanger Fjordhotell i strålende sommervær.

Andre etappe på ferger

Ferjeleiet Askvoll. Venter på ferjen til Værlandet.

Andre etappe gikk greit. Berlingoen jobbet hardt i motbakker, og jeg måtte ned i tredjegir for å komme opp enkelte bakker. Etter en drøy etappe sa GPS «Om 800meter, ta ferjen». Ok, det var nytt for EVO og Berlingoen. To ganger måtte krysse fjorder med ferje. Men var jo enkelt! Kjøre på, vente litt, og kjøre av. Kun korte overfarter.

Sveisen fikk seg en liten justering på ferja!

Så kom vi endelig til ferjeleiet i Askvoll. Ferjen over til Værlandet tar nesten en time.
Værlandet er ikke store øya forresten. Den har 200 innbyggere og er 9 km² 

Litt utpå sjøen så merket vi vestlandsværet. Ikke ekstremt, men veldig god blåst da vi stod oppe på dekk. Det var helt nydelig å gli mellom små øyer og utover mot havet. Vi tenkte bare, Norge altså!!!

Så heldige vi er som får oppleve noe sånt! Er ikke ofte vi får påskudd til å ta en lang roadtrip i Norskt landskap!

Når vi kjørte av ferjen så skulle vi se etter en Jokerbutikk. Der lå resepsjonen til Værlandet Havhotell. I kontrakten var det opphold på Værlandet Gjesteheim. Vi bestemte oss for å oppgradere til Havhotell da vi ønsket litt mer privatliv og eget bad. Dessuten skrøt dem fælt av dette havhotellet, så det fristet veldig. I resepsjonen traff vi en meget hyggelig kar som informerte oss, gav oss nøklene og fortalte at han kom til å banke på døra neste morgen kl. 09 for å varsle at frokosten stod utenfor.

Hanne Boudreaux startet sin reise på fredagen, dagen vi ankom. Så vi plukket med nøkkelen hennes slik at hu kunne kjøre rett til hotellet når hu ankom øya.

Det er litt spesielt å kjøre bil på Værlandet. Små trange veier over alt. Man må kjøre forsiktig, for man vet aldri når man møter en bil. Og da må man inn på nærmeste lomme slik at man kan passere hverandre.

Det var ikke lange etappen til hotellet. Føltes litt som Flåklypa Grand Prix da vi kjørte opp bakken mot hotellet, og plutselig var vi på toppen av en odde som stakk ut mot havet.
Der lå det 2 bygg. I bygget ut mot havetgapet hadde vi rommene våre.

Hanne senere på fredags kvelden og fikk samme WOW-følelse som oss. Enda mer idyllisk ble det når solen gikk ned uti horisonten! Vi stod bare å måpet!

Det var helt magisk når solen gikk ned. For en utsikt fra hotellrommet. Sjekk dette her a!!!

Vi glemte nesten hvorfor vi var her

Alt var så idyllisk at vi glemte nesten spilleoppdraget, ha ha. Lørdagen var selve dagen, og da skulle det rigges i god tid før festen. Arrangementet var på Værlandet ungdomshus, kun 4 minutter fra hotellet. Det var et kjempesvært lokale, i god gammel samfunnssal-stil.

Heldigvis ikke langt å bære. Vi kunne kjøre bilen nesten helt til døra. Dessuten hadde vi bærehjelp og hjul på de største enhetene.

Det tok sin tid å rigge. Vi ønsket at det skulle se bra ut på scenen. EVO er veldig opptatt av dette..
Vi hadde selvfølgelig med scenelys, røykmaskin. Logoen vår hang vi opp på et sort sceneteppe som allerede var der.

Til slutt ble det riktig så fint syns vi.

Vi skulle spille fra 10-02. Noe som er lenger enn vi pleier, men dette var så spesielt for oss at vi sa Ok. Hadde øvd inn noen ekstra sanger i anledning dagen.

Det ble fryktelig dårlig vær, så folk som skulle komme med båt valgte nok heller å bli hjemme. Litt lite folk på festen dessverre. Men for et liv!!! Så mange dansende mennesker. Vaktene danset også. Det var allsang og innmari god stemning. Folk var happy! Og da blir jo vi happy også. Slikt varmer!

Hanne og jeg da, som tygger plekter!

Vi begynte vel ikke å spille før 22:40. Nå for tiden går jo ikke folk ut før kl. 23 sa vaktene. Og det stemte! Første økt ble borti en time. Da tok vi en liten pause. Pauser er kjedelig, så det ble nok med den ene. Da vi gikk på scenen igjen, spilte vi non-stop til kl. 02:10!!! Måtte jo levere varer når vi først har reist så langt, he he.

Det ble mye skryt. Håper det var noe i det som ble fortalt oss, for da kan det hende vi reiser til Værlandet igjen. Vi likte oss veldig godt der. Tusen takk for oss 🙂

One comment

Comments are closed.