Det er jo alltid hyggelig å bli booket til samme sted igjen. Forrige gang jeg var på LHL sykehuset så var det litt lite folk fordi det var dagen før skjærtorsdag og mange var på perm. Denne gangen så det bedre! Allerede når jeg parkerte bilen utenfor sykehuset så jeg at det var langt mer trafikk. En hyggelig kar fra Fredrikstad gledet seg til underholdning, og tilbød seg å hjelpe meg inn med utstyret. Slikt setter vi spillemenn utrolig stor pris på! Nå var det ikke så innmari mye utstyr da, men alle monner drar.

Mellom spillejobber

Juni er en travel måned for spillemenn. Forrige helg spilte jeg og Nina i EVO Partyduo i bursdagsfest på Skeikampen. Og førstkommende lørdag skulle vi spille i bryllup på Aurskog. Det er jo flott, for da er man liksom skikkelig i drivet!

Emily, husbandet på LHL

Vel inne satt Emily Arcilla som vanlig bak flygelet og spilte rolige sanger. Atmosfæren var lun og god akkurat som sist, og folk hadde allerede begynt å samle seg i foajeen. Denne dagen skulle jeg ta ibruk ny gitarforsterker og jeg hadde med eget lydanlegg. Oppriggingen ble gjort mens Emily spilte. Musikk tæll arbe! 🙂 Lydprøve trengs ikke etter at mixere ble digitale 😉 Litt før kl 20 var jeg klar og tok en liten pust i bakken. Flere spurte «Når begynner du»? Kl. 21 sa jeg. Nei, det var visst feil, det var 20:30 og StingRay hadde bomma på tiden for første gang i sitt liv. Da var fint å være tidlig ute da…

Redd for å påføre sjokk

Musikken til Emily er såpass rolig at jeg var redd for å skremme folk når jeg satte igang. Følte nesten dem måtte få en advarsel, så jeg sa «Dere som ikke liker en trøkk må gjerne sette dere lenger unna høyttalerne, f.eks. ute på parkeringsplassen»! Da var isen brutt og jeg kunne dra igang. Publikumet på dette stedet er noe redusert. Man er jo ikke her uten grunn. Men sultne på musikk var de så absolutt! Aldersgruppen er type «voksen» og repertoaret deretter. Jeg serverte låter av Johnny Cash, Gasolin, Henning Kvitnes, Creedence, Jahn Teigen, The Animals o.l. Folk virket fornøyd for flere spurte når jeg kom tilbake. Dessverre er det slik her at de sjelden får høre samme artist igjen. Fordi de er her en begrenset tid og samme artist spiller ikke så ofte.

The post StingRay tilbake til LHL appeared first on Booke band - Musikk til fest.

Stedet eies og driftes av pasientorganisasjonen LHL, som har 30 års erfaring innen sykehusdrift og rehabilitering. Atmosfæren er lun, alt er nytt, rent og ryddig. Stedet minner nok mer om hotell enn sykehus.

Emily, ei voksen dame fra Filippinene er ansvarlig for underholdning der, og hu underholder faktisk selv også! Hu satt ved pianoet og spilte da jeg kom inn. Hu fylte den svære foajeen med koselig ballader. Hun truet med å joine meg senere, men det ble beklageligvis ikke noe denne kvelden. Kanskje det skjer neste gang?

Denne kvelden hadde jeg med et mindre lydanlegg. Et Yamaha Stagepas 600 som jeg lånte fra jobben min Aurskog Elektriske. Jeg spiller med backingtracks i ryggen selvfølgelig, for det er min greie som enmannsband. Oppkobling gikk veldig greit, folk tok plass i sofaene, Emily var musikkpoliti. Jeg dro igang masse gamle Evergreens og var til og med innom litt rock’n roll som Rock and roll is king. Folk virket veldig fornøyde med underholdningen. Det var virkelig god stemning på LHL-sykehuset og allsangen satt løst. Dette er et sted jeg gjerne kommer tilbake til 🙂

The post StingRay står for underholdning på LHL-Sykehuset igjen. appeared first on Booke band - Musikk til fest.

Pia hadde leid Løken og omegn kulturhus (Aurskog-Høland) og arrangert en veldig flott fest for sin familie og venner. Dette lokalet har ålreit scene, god akustikk og er en fryd å spille i. Jeg vet, for jeg har spilt der flere ganger tidligere 😉 Det var litt dårlig start på dagen egentlig, for natta før hadde jeg havari på motorveien etter spillejobb med EVO. Drivakselen ville helst ikke mer. Var hjemme 6 om morgenen og måtte låne bil for å frakte utstyret til denne jobben. Men det gikk det også. Fikk til og med bærehjelp 🙂

Kvelden utartet seg. Blide gjester svinget seg på dansegulvet til kjente festlåter. Repertoaret bestod av musikk fra de siste 40 årene som Johnny Cash, Kim Larsen/Gasolin, Pink Floyd, Tom Petty, Rolling Stones, Jahn Teigen og mer. En herlig blanding av Rock, swing, ballader fylte rommet i to omganger.

Litt utpå så ble enmannsbandet byttet ut med noe som lignet karaoke. Noen av gjestene kjørte musikk fra sin telefon og sang attåt 🙂 Slikt tillater jeg sjeldent, men når det er kjentfolk så kan man gjøre unntak.

Det som toppet stemningen var at sønnen til Pia og dama (som må være verdensmestere i swing eller noe sånt) danset swing. De fanget blikket til ALLE! Fy fader så flott å se på folk som virkelig kan danse!
Det ble en gjesteopptreden også. Eks.naboen til Pia viste seg å være veldig flink til å synge, så hu ble med på duetten Engler i sneen sånn helt på sparket. Veldig spenstig gjort!

The post Enmannsbandet StingRay spiller til dans i 50-årslag appeared first on Booke band - Musikk til fest.

Finnskogdagene har vært arrangert siden 1969 og har vært avviklet på Svullrya i Juli hvert år. Dere kan lese mer om arrangementet her på Wikipedia.

Dette året skulle enmannsorkesteret StingRay varme opp for selveste Trubayer Bayer, og dessuten avslutte kvelden fordi DJ’n meldte avbud. Trubadur Bayer er godt kjent der oppe og var hovedartisten den kvelden. Det var mitt første møte med Bayer, en veldig trivelig kar med usedvanlig kul stemme! 🙂 Bayer har drøssevis med oppdrag og det er ikke helt uten grunn. Sounden er fyldig, tøff, rå og Bayer har full kontroll på det han driver med. Det låter så tøft at man savner ikke resten av bandet.

Denne kveldens kombinasjonen av repertoar/publikum føltes god. Det var relativt mye folk på dansegulvet. Vel, jeg overtok rett etter Bayer sluttet og da var det naturligvis mye folk. Men det holdt seg ganske bra utover natta også.

The post StingRay på Finnskogdagene appeared first on Booke band - Musikk til fest.

Ganske utrolig å ha en Citroen på gårdsplassen da man har vært skeptisk til franske biler hele sitt liv. Det har gått mest i Opel og Mercedes her i gården. Men bilen overrasker! Og den ruster sikkert mindre enn Mercedes. Dessuten er den kanskje noe rimeligere å ha service på også 😉 Nå kan EVO Partyduo og StingRay komme seg trygt på spillejobb med ny «bandbuss».

The post Ny bandbuss i Mai! appeared first on Booke band - Musikk til fest.

Raymond Holmen heter jeg, og her kommer en lang historie som ender opp med grunnen til at booke.band ble opprettet.
Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Det begynte tidlig da jeg rotet igjennom skivene til mine foreldre og hørte på gammel svensktopp, Lee Hazlewood, Gluntan, Hootenanny singers og mer. Etterhvert fikk jeg øynene (eller ørene) opp for Elvis Presley. Mamma skaffet meg LP’er og jeg hørte mye de. Jeg var som mange andre på 80-tallet flittig til å ta opp musikk fra radioprogram, og syklet rundt med musikk som strømmet ut av kassettspilleren på bagasjebrettet. Husker godt f.eks. Mojo Blues sin konsert på Jordal Amfi i 1982. Det var sånn musikk jeg likte! Jeg likte musikken fra 50-60-70-tallet så innmari godt!

Min første gig som organist!

Musikkarieren begynte tidlig egentlig. Jeg spilte orgel som liten. Gikk på orgelkurs hos Syversen i kjelleren på Villa Marte på Bjørkelangen. Hadde faktisk min første og eneste spillejobb som organist på en tilstelning med LHL. Det var på Bjørkelangen Rådhus. Husker ikke helt, men det var ved juletider, for hyra var en keramikkgreie hvor en nisse satt på en uthulet tømmerstokk, og inni stokken var det Twist! Husker jeg var skikkelig nervøs da jeg satt der og spilte Nærmere deg min Gud og Drømmen om Elin 🙂

Fattern skaffet seg etterhvert et skikkelig orgel og type «Farfisa» ble sikkert solgt. Nå kom det ei svær kasse i hus som hette Godwin Supersonic, et Italiensk orgel med 2 manualer, basspedaler og rytmeboks med Bossanova og greier! Dette hadde en type roterende høyttalere inni, og Gud hjelpes det låt så tøft!!! Man kunne tilte orgelet slik John Lord i Deep Purple gjorde, og da smalt det i fjærklangen så man skulle tro det var tordenvær i hele Lierfoss. Hele orgelgleden forsvant da fattern solgte go’kassa og kjøpte Technics keyboard. Det var verdens undergang syns jeg. Så ut som plastikk, låt som plastikk 🙁

Utvikling

Tiden gikk, jeg ble ungdom. Underveis hørte mine jevnaldrene mye på «Ti i skuddet». Jeg syns noe av populærmusikken var ok, men det var noen annet som trigget meg mer enn «flat synthmusikk». Min onkel Håvard var også glad i musikk. Han introduserte meg for Pink Floyd, Deep Purple, Status Quo, Rainbow, Uriah Heep, Manfred Mann, Meat Loaf, Smokie, Nazareth. Dette ble en helt ny verden for meg, og da jeg ble gammel nok til å kjøre lett motorsykkel var det tilfeldigvis salg på slike LP’er i Lillestrøm og Strømmen. Jeg kjørte dit og hamstret plater. Jeg oppdaget Black Sabbath på den tiden, og jeg digget det tunge lydbildet og stemmen av Ozzy. Jeg fikk tak i LP’er, VHS med konsertopptak av masse god gammel musikk. Denne tiden gikk det veldig mye i 70-80-talls rocks. Var såvidt innom Motorhead, Girlschool, WASP osv. Syns dette var innmari tøff musikk!

Live musikk

Da jeg fikk meg bil så kunne jeg reise lengre uansett vær. Benyttet sjansen til å oppleve levende musikk, Live altså! Jeg så på konserter med Deep Purple, Pink Floyd, Uriah Heep og mye annet! Det var jo helt klimaks for en sånn som meg! Dette er min type underholdning!
Tiden gikk. Jeg hørte mye på musikk. Var innom Whitesnake/David Coverdale. Creedence/Fogerty hadde jeg allerede hørt mye på og fått et godt forhold til. Jeg fikk øynene opp for Dio, jeg digget Chuck Berry. Tenkte, fy fader så kult det må være å stå på en scene og spille gitar!
Når jeg var på lokale fester så var det stort sett samme tralten uansett hvem som spilte. Det var dansband, trekkspill og låter som Meet me in Stockholm, Peta inn en pinne i brasan og Leende gulbruna øgon. Låtene etset seg inn i trommehinnene og jeg var drittlei den type musikk.

Starten på spillemann-karieren

En Jul, jeg tror det var i 1995/96 så spurte min far meg hva jeg ønsket meg i julegave. Jeg tror nok han husket at jeg var blitt ganske interessert i gitar. Dessverre solgte han el.gitaren sin før jeg fikk lært et eneste grep. ELEKTRISK GITAR, svarte jeg! Det får jeg aldri, tenkte jeg. Men det var det jeg ønsket meg.

Juleaften så lå det en stratocaster under sofaen gitt. Ikke Fender riktignok, men en sunburst stratocaster av merket Kingsound (som jeg faktisk har ennå). Da var det ut i bygda og få tak i forsterker. For dette låt ikke mye når jeg koblet den i stereoanlegget gitt 🙂 Jeg fikk tak i en Hagstrøm Solid State 80 og et modifisert Yamaha høyttalerkabinett med to kjempesvære elementer. Lyden, ja jeg visste jo ikke en dritt om gitarlyd. Jeg ville det skulle låte som Shadows, og det gjorde det litt på moderat volum. Men for å spille Smoke on the water var jeg avhengig av at noe vrengte. Da var det bare å skru opp. Det var så høyt at buksebena flagret. En herlig følelse! Plutselig låt det litt Ritchie Blackmore syntes jeg.

Igang med band

Min venn Per Høisveen spilte også gitar, faktisk maken stratocaster som meg. Han hjalp meg igang med gitargrep. På samme tiden begynte jeg i ny jobb hos Electrocompaniet. Det var et dritkult sted å jobbe for en som var interessert i musikk og lyd. Elektrocompaniet ble jo omtalt som «En rocka versjon av julenissens verksted», og det var det absolutt!
ABE (Per Abrahamsen) var en god læremester. Jeg lærte utrolig mye om lyd på kort tid. Toppen var at selveste Mojo Blues «var» BE, min sjef altså!!! How cool is that???? Og de øvde på jobben på kveldene!!! Det var jo helt klimaks! Jeg fikk ikke nok av dette! Jeg var på alle konsertene dems i Strømmen og Oslo, og dem spilte den del konserter akkurat på den tiden.

Nå hadde jeg alt begynt lære bittelitt gitarteori av Carl Tidemann som var selger på Electrocompaniet på den tiden. Carl hadde studert gitar på GIT i Hollywood og kunne MASSE teori. Etterhvert gikk jeg litt i lære hos Per Rannug fra Mojo Blues. Per lærte meg mer konkrete riff og kule ting. Jeg var på alle konsertene som Mojo Blues hadde rundt i Oslo/Strømmen, og sugde til meg god musikk og kraftig lyd 🙂
Plutselig en dag sier min eks. klassekamerat Erik Berntsen, KISS har gjort comeback! Kanskje vi skal gjøre det også? For vi hadde nemlig et band på barneskolen som spilte en eneste låt og det var Dra til helvete med Beranek (den tiden spilte jeg orgel, og kunne 3 akkorder). Ja, klart jeg ville! Men jeg ville nå spille gitar!

Mitt første band!

Vi kalte oss først The Tøffels. Etterhvert ble besetningen endret på og Back To Basic oppstod. Vi tenkte å levere musikk som var litt annerledes enn den tralten alle andre spilte på lokalet. Vi ville være skikkelig coverband og spille kule låter rundt om på lokalene! Vi hadde det utrolig morsomt, og var de største rockestjernene i Aurskog en stund 😉 PA ble kjøpt, bandbuss også. I 1998/99 var vi ute «på veien» og spilte på diverse steder rundt om på Østlandet. Vi spilte på lokale puber, Bjørkelangen Musikkfestival, julebord, bryllup, sommerfester osv. På den tiden hadde jeg skaffet meg en kraftig Marshall combo og blitt veldig glad i lyden av rør 🙂 PA’n vår bestod naturligvis av forsterkere fra Electrocompaniet 😉

Flere band, duo, trubadur-virksomhet

En lang historie kort, jeg sluttet i Back To Basic i 2005 og startet nytt band, Retrophilia. Det var også et kjempegøy band å spille i! Yngre medlemmer, sprekere repertoar. Litt villere egentlig… Passet meg veldig fint syns jeg. Gjorde også litt trubaduropplegg med Maria Rye som var vokalist der.. Utrolig kreativ og energisk dame! Men etterhvert strandet også dette bandet dessverre.
Et nytt band ble laget, Nabovarsel. Der spilte jeg bl.annet sammen med mine supergode kompiser Pål Magnus og Hans (som i dag spiller bl.annet i Uslipt). Det var veldig morro, men jeg følte meg nok litt utilpass i det bandet.

Backing

Jeg vet jeg har sagt tidligere at det er skikkelig fake å spille med backingtracks og at jeg ALDRI skulle begynne med slikt. Men på den tiden begynte jeg å eksperimentere med backingtracks da. Jeg fikk med Kristine Glestad fra Nabovarsel på et par duo-jobber med backing i ryggen. Det funket ganske bra, selv om det var fryktelig uvant. Kristine var litt mye opptatt hvis jeg ikke husker feil, så det stoppet litt opp.

Partyduo

En dag fikk jeg tips om ei som heter Maria Skog. Jeg kontaktet hu og lurte på om hu ville være vokalist i Retrophilia (som da lå på is pga manglende vokalist). Maria hadde veldig lyst. Vi dro igang, men umiddelbart fikk trommisen Svein tennisalbue i begge armene. Vel, tenkte jeg, da står vi her igjen. Maria er flink, og jeg må forsøke å holde på hu.

Dermed startet jeg og Maria duoen Twisted Pair! Det var ny klimaks. Dessuten ble vi etterhvert samboere. Duoen funket veldig bra, og vi hadde drøssevis av spillejobber. Vi spilte i bryllupsfester, julebord, puber, festivaler, bursdagsfester, events, sommerfester etc.. Vi varmet til og med opp for DDE og Vassendgutane. Ene gangen spilte vi for nesten 1000 mennesker! Vi opererte i Vestfold, Østfold, Hedmark og Oslo/Akershus. Twisted Pair besøkte Finnmark 6 ganger, og der spilte vi på festivaler, julebord, romjulsfest, og i bryllupet til en lokal kar fra Bugøynes! Vennene hans hadde samlet inn penger til bryllupsband, og bandet var Twisted Pair! Det viste seg at han var allerede blitt fryktelig glad i duoen 🙂 Jeg begynte for alvor å synge mer Twisted Pair. Jeg sang etterhvert 1/3 av repertoaret. Denne duoen gikk skikkelig bra i 7-8 år, helt til et uventet og bittert samlivsbrudd satte en bråstopp for alt 🙁

Ny duo fra scratch, EVO ble født

Så stod jeg der da, i November 2017. Musikken var litt av næringa mi, så jeg behøvde pengene. Hadde noen spillejobber foran meg. Orket ikke stå på scenen med min ex. Alt var på stell sånn utstyrsmessig, og jeg hadde allerede begynt å oppgradere lysriggen, finpusse backing, jobbe med ny backing og alt…
Det var veldig mørkt må jeg innrømme, og jeg var utrolig sliten akkurat da. Jeg begynte jeg umiddelbart å leite etter «syngedamer». Flere var på audition.. For det var kvinnelig vokalist jeg ville ha med meg. Mest med tanke på at det gir langt større variasjon og det finnes dessuten noen fine duetter man kan gjøre 😉

Plutselig kom Nina Grobstok Lunderby etter tips fra min søster Siv. Jeg kontaktet hu 16/10-17 og hu kom som en frisk pust inn i øvingslokalet neste lørdag (28/10)! Nina sang veldig bra, var veldig sjarmerende og virket veldig ryddig og seriøs. Hu var kjempeklar for å dra på spillejobber 🙂 Låtkjemien var upåklagelig, faktisk det beste jeg har opplevd hittil. Vi øvde inn låter så fort vi kunne for å komme opp i 4×45 minutter spilletid. Vi hadde litt for lite tid, så for å redde de spillejobbene jeg allerede hadde booket fikk jeg med Laila Løvbråten og Kristine Østenby. Begge to er drevne vokalister jeg kjente fra tidligere. Laila og Kristine var med på noen julebord og to romjulsfester.

På slutten av 2017 var Nina og jeg samkjørt, og vi hadde nok låter til å spille en hel kveld. Partyduoen vi skapte skule hete EVO, og vi var klare for veien! Vår første spillejobb var på Bjørkelangen Pub (som nå er Hangover Bar) og den gikk jo veldig bra.

Nina valgte etterhvert å slutte og EVO for å jobbe med egne låter. Jeg fikk en god erstatning i Hanne Boudreaux som gjør en fantastisk jobb. Nå er duoen fremdeles i full fart og har en god del spillejobber i året.

I tillegg gjorde jeg alvor av å ta på meg solo-oppdrag. Valgte å kalle meg StingRay, oppkalt etter min drømmebil 😉 Har gjort en del småjobber alene, og det funker jo egentlig flott. Iblant har jeg med meg ei meget dyktig dame som heter Ane.

Til sakens kjerne, www.Booke.band

Nå har det blitt laget noen hjemmesider, visittkort, plakater i min lille karrière som spillemann. Begynte egentlig å bli lei dette nå. Og jeg tenkte, nå vil jeg ha en ny hjemmeside for resten av livet. OM noe skulle skjære seg, så har jeg ihvertfall denne siden, og innholdet kan endres. Hvis jeg lykkes å få den høyt opp i Google så er ikke den jobben med søkemotoroptimalisering forgjeves. Jeg tenkte lenge og vel, sjekket ut masse domenenavn, og landet på booke.band. Enklere adresse finnes vel ikke? BOOKE.BAND! Det er kun to ord med punktum i midten. Booke dått band! Slå de inn i nettleseren, og vips så er du her på booke.band-siden!
Booke.band er hovedsaklig hjemmesiden til EVO Partyduo som er den enheten jeg virkelig brenner for.
Noen andre har fått lov å oppholde seg her også, min venn Brendan O’Brian som jeg leker manager for, mine venners band Uslipt som bare fortjener mer fame&glory og selvfølgelig mitt soloprosjekt enmannsband StingRay som iblant trår til på noen dager da Nina er opptatt 😉

Hva skjer på booke.band?

Vel, dette er «vår» hjemmeside. For at den skal være litt levende har vi begynt å publisere litt stoff fra hvert eneste oppdrag. På booke.band kan man se spilleplanen, bilder, høre demoer, sjekke repertoar, melde seg på nyhetsbrev (nyhetsbrev er spesielt rettet mot arrangører, artistbyråer osv.). Og ikke minst, her finner du ut hvordan du kommer i kontakt med oss dersom du ønsker å leie levende musikk, leie lydanlegg osv.. Trenger du musikk til ditt arrangement, så vet du nå hvor du kan henvende deg 😉 Og du trenger kun å huske denne enkle adressen booke.band, booke dått band altså 🙂

The post Booke.band og hensikten med nettstedet appeared first on Booke band - Musikk til fest.

Dette romjuls-festen var jeg så heldig å få med meg Kristine Østenby. Kristine er superflink, og har lang erfaring fra forskjellige band som Sir Toby’s Orkester, Back To Basic og The T-Street band. Hun er såpass dyktig at det skulle bare en eneste øving til før hun var klar for denne spillejobben. Vi rakk ikke å finne på et navn før jobben var unnagjort, alt gikk så fort liksom. Spillejobben var KJEMPEGØY! Utrolig bra stemning og høy partyfaktor akkurat som det pleier å være på Club Viggo!
I andre enden av lokalet spilte det superflinke partybandet Uslipt

The post Club Viggo M/StingRay og Kristine appeared first on Booke band - Musikk til fest.

En av våre styrker er at vi driver hvitt. Når en bedrift skal arrangere firmafest så ønsker dem selvfølgelig bilag, og dem ønsker å bli fakturert. Det har vi drevet med i alle år, så det er faktisk ikke noe problem. Det gjør også at vi sover godt om natta og drømmer aldri om at skattefuten jager oss 🙂

Den røde tråden i repertoaret ble beholdt. Populær pop/rock fra de siste 40 år strømmet gjennom miksebordet. Kvelden ble en positiv opplevelse med en del høyrøstede festglade folk foran scenen. Det var bra trøkk på dansegulvet også. Dette var første spillejobb med innleid bærehjelp. Greit å ikke slite seg helt ut med å frakte lydutstyr når man skal sørge for after-ski stemning på firmafest etterpå 😉

The post firmafest på Aur gjestegård appeared first on Booke band - Musikk til fest.